Selvmedfølelse – veien til større frihet

Selvmedfølelse – veien til større frihet

«Our task is not to seek for love, but merely to seek and find all the barriers within yourself that you have built against it» — Rumi

Mennesker bruker språket like mye innvendig som til kommunikasjon med andre. Vi bruker språket som redskap for tenkning og som en type samhandling med oss selv. Vi kan ha en indre dialog og glede oss over hva vi får til, og vi kan skjemmes over og fordømme oss selv. Indre selvkritikk er nødvendig. Vi trenger å guide og korrigere oss selv når vi gjør noe som ødelegger for andre eller for oss selv. Men ofte lar vi indre kritikk og vurderende tanker få overtaket: Er dette greit? Går dette bra? Gjorde jeg dette riktig? Liker de meg? Er jeg bra nok? Når de vurderende tankene setter inn, er svaret vi selv kommer med sjelden ja.

Vår oppmerksomheten står fri til å brukes på uendelig mange måter. Vi kan bruke oppmerksomheten til å tenke inspirerende tanker og utforske nye muligheter. Men i uoppmerksomhet lar vi lett de negative tankene få overtaket. Ofte vil mennesker som har opplevd noe vondt, si til seg selv «typisk, det er min skyld, alltid roter jeg det til, hvorfor er jeg så dum, du burde skamme deg»!

Om vi lar denne type tanker få dominere, kan det lett begrense våre liv. For noe av det som skaper indre ufrihet, er nettopp at vi har automatiske og vanemessige måter å forholde oss til tanker på. Tanker kan fort rulle og gå på livsbegrensende måter, helt automatisk. Denne negative og livsbegrensende automatikken oppstår ofte umerkelig. Ufrihet er noe som først og fremste spirer og gror i det skjulte. I det ubevisste nærværet har vi en tendens til å identifiserer oss med innholdet i tankene våre. Jeg blir tanken. Når vi blir oppmerksomme på dette vil vi kunne bli friere til å bruke tankene til det vi vil, i stedet for at tankene bruker oss.

Da jeg begynte å integrere mindfulness i min hverdag, ble jeg oppmerksom på min indre dialog, og jeg oppdaget at denne var ikke særlig vennlig. Gjennom øvelse lærte jeg å møte meg selv med medfølelse og større vennlighet. Selv om jeg visste at buddhister snakket mye om viktigheten av medfølelse for andre, forsto jeg ikke at å ha medfølelse for meg selv var like viktig. Min første reaksjon var «Hva? Du mener at jeg har lov til å være snill mot meg selv? Er det ikke egoistisk? » Jeg opplevde etterhvert at holdningene i øvelsene satte gode og positive spor i meg.  Jeg ble gladere og  opplevde hvor nyttig selvmedfølelse kunne være. Jeg lærte å være en god, støttende venn til meg selv når jeg hadde det vanskelig. Det var da jeg begynte å møte meg selv med aksept og være vennlig og mindre dømmende med meg selv, at livet mitt endret seg.

Denne lærdommen har vært så utrolig verdifull for meg, og derfor har jeg et stort ønske om å dele den videre med deg. En god start for å styrke din selvmedfølelse kan være å gjenta følgende setninger til deg selv:

  • Jeg ønsker meg indre trygghet
  • Jeg ønsker meg glede
  • Jeg ønsker å ha god helse
  • Jeg ønsker å ha det godt

Disse setningene kan du gjenta daglig og gjerne flere ganger for dagen. De eneste kjente bivirkningene er at de kan øke livsglede og trivsel. Om du ønsker og har behov for mer støtte på din vei, så kan jeg være din mentale styrketrener. For deg som er påmeldt høstens yogakurs, så vil vi sammen øve oss på å møte høsten med større selvmedfølelse.

«Et øyeblikk av selvmedfølelse kan forandre hele dagen din. En kjede av slike øyeblikk kan endre retningen på livet ditt»  – Christopher Germer

* Teksten er inspirert av Per-Einar Binder og boken «Ikke vær så slem med deg selv»

 

les mer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *