Hvordan kan vi frigjøre kroppens naturlige vitalitet?

12okt.

Kilden til vår vitalitet

«Everything that arises will also pass away»

De fleste erfarer hvordan livet er en øvelse i stadige overganger. Vi møter overganger i naturen rundt oss, gjennom ulike årstider. Vi opplever kroppens overganger fra barn, via ungdoms år til voksen, og vi går igjennom overgangsalder. Vi møter overganger i arbeidsliv, i samfunnet og er samtidig også et vitne til andre menneskers overganger. Disse overgangene preger oss, og vi har et valg om hvordan vi velger å møte nye faser i livet.

Hvordan møte livets mange overganger?

Vi kan bruke mye krefter og energi på å prøve å stå imot og kanskje fornekte? Når vi fornekter stenger vi av, og blokkerer livskraften gjennom våre strategier for kontroll av tanker og følelser. Det tapper oss for energi. Livskraften renner ut av oss som vannet i et badekar og etterlater oss tomme og med en konstant følelse av mangel. 

Å akseptere livet som det er

Alternativt kan vi velge å samtykke. Å samtykke handler mye om å forholde seg til nye faser i livet med større aksept og et åpent og ikke dømmende sinn. Det handler mye om å gi slipp på kontrollen og akseptere livet fremfor å kontrollere det.  Å samtykke kan også sammenlignes med å gi seg hen. Det er som om vi bevisst velger å flyte medstrøms i møte med det som er, framfor slik vi ønsker at livet skal være.

Når yoga blir en praksis din sjel har lengtet etter

Aksept og gi slipp er holdninger som vi øver på når vi går på yoga matten. Når dette integreres i øvelsene på matten kan yoga bli en praksis sjelen din har lengtet etter. For når vi lærer oss å flyte med livet fremfor å streve imot, kommer vi i en dypere kontakt med kroppens egen visdom. Da kan disse overgangene oppleves som en viktig transformasjon og gjøre oss til et helere menneske,  en som våger å leve livet fullt og helt. Resultatet kan være at vi gjenoppdager vår vitalitet og finner tilbake til en større balanse i vårt eget liv.

«Reconnect, revitalise and rediscover»

Dersom vi har en tendens til kun å være lykkelig så lenge livet oppfører seg på våre premisser, er det kanskje tid til å lese bruksanvisningen igjen, og sette av tid og rom til å rekalibrere? For til denne oppgaven trenger vi både forståelsen og gjenkjennelsen av at vi ikke er tankene og følelsene i sinnet. Vi trenger forståelsen av at de er objekter av opplevelser. I det øyeblikket vi henger fast i dem og ikke lar dem passere forbi stenger vi av. Vi blokkerer livskraften gjennom våre strategier for kontroll av vår erfaring og våre omgivelser.

Så for deg som ønsker et felleskap og noen å øve sammen med fremover, håper jeg vi sees på en bevisstgjørende yogahelg. For yoga og meditasjon er en praksis for livet, hvor vi blant annet øver oss på å gjenkjenne sinnets tendens til å identifisere seg med våre tanker og følelser. Det er også en praksis hvor vi får en direkte opplevelse med at alle erfaringer er forbigående, og at det å prøve å kontrollere våre erfaringer er til ingen nytte. I denne oppdagelsen ligger kilden til å gjenfinne vår livskraft og vitalitet. 

les mer

Er du kjent med verdien av å øve på takknemlighetens kunst?

05des.

Verdien av å øve på takknemlighetens kunst?

» Acknowledging the good that you already have in your life is the foundation for all abundance» – Eckhart Tolle

Etter nesten 7 ukers opphold på Bali har vi etterhvert blitt bedre kjent med den Balinesiske kulturen, og fått et nært innblikk i dagliglivet her på øyen. Det som kjennetegner kulturen er blant annet de daglige ofringene, Canang Sari. Canang Sari utføres daglig og brukes av balineserne for å uttrykke sin takknemlighet og ære til livets skapere.

Denne ofringen er synlig som seremonier i gatebildet, men den preger også balineserne og kulturen på et annet vis.  Dette merker vi som gjester landet. Balineserne er iboende vennlige. De møter oss tilreisende med et smil og en vennlighet som jeg opplever som helt Takknemelighetens kunstenestående. I de minste menneskemøter oppstår det dermed en helt spesiell harmoni, som kjennes som en behagelig energi. Jeg opplever derfor at dette er et sted hvor det er uvanlig godt å være meg. Og jeg tror derfor at dette er en av årsakene til at jeg til stadig vender tilbake til denne plassen.

De tre årsakene til velvære

Vår lokale venn Alejandra uttrykker den balinesiske livsfilofien slik: De har en klar visjon for verden og har åpnet øynene mine for et nytt perspektiv på livet med sin filosofi om Tri Hita Karana ( de tre årsakene til velvære). Tri Hita Karana ser etter det harmoniske forholdet mellom menneske og menneske, menneske og natur og menneske og gud. Dette fokuset på harmoni strekker seg til naturen og livets usynlige krefter, slik som å opprettholde balansen mellom den fysiske (det synlige) og den åndelige (den usynlige) verdenen.

Hvor takknemlig er du?

Jeg kjenner hvordan den åpenhjertede måten balineserne omfavner livet på, hvordan de uttrykker sin ærbødighet og takknemlighet hver dag inspirerer meg. Jeg har derfor startet en daglig takknemlighets praksis: Før jeg tar kveld reflekterer jeg over og skriver ned 3 grunner for hva jeg er takknemlig for i løpet av dagen. Forskning viser nemlig at takknemlige mennesker er glade mennesker.  Kanskje du lurer på hvor takknemlig du er? Dersom du ønsker å undersøke dette og finne ut hvordan du kan fremme og øve på takknemelighetens kunst så kan du ta en takknemlighets quiz.

les mer

Drømmer tar form først idet man tar et skritt i drømmens retning

30sep.

Drømmer tar form først idet man tar et skritt
i drømmens retning

Hva kan få deg til å ligge våken om nettene? Hva føles virkelig meningsfullt for deg? 

Det er ikke uvanlig for oss å la drømmer bli liggende, at vi aldri setter de ut i livet. Det er leit. Det å lytte etter den svake hviskingen som altfor lenge har blitt kvalt i mylderet av daglige gjøremål, er verd å lage rom for. Tenk om denne høsten kan bli en vår for dine drømmer? Tenk om du denne høsten kommer til å gli inn på en sidevei som du ikke visste om?

Hvor vil du se deg selv om ti eller tjue år?

Jeg tror det er et stor poeng å tørre å trekke de lange linjene og spørre seg hvor man gjerne vil se seg selv om ti eller tjue år. Så trenger selvsagt ikke alt bli slik man drømmer om, men ved å legge en reiserute, gir man i det minste seg selv en sjanse til å komme dit man vil. Drømmer

Selv har jeg forlatt den opptråkkede hverdagsstien min denne høsten og omsider fulgt en av mine gamle drømmer. Jeg har hentet fram danseskoene igjen og fordyper meg nå i dans. Nylig kom jeg hjem ifra Mallorca etter en fantastisk uke på SuryaSoul danse utdanning. Jeg har også startet på Danse- og bevegelses- terapi. Her utforsker jeg bevissthet til kropp og psyke gjennom bevegelse. Her lærer jeg å bruke dans som terapeutisk verktøy. At jeg nå har fulgt en gammel drøm gir gjenklang i hele min kropp. Jeg opplever det nærmest som en ungdoms forelskelse; energien min er løftet, kreativiteten blomstrer, og gleden over å være tilbake i dansens frodige landskap får hjerte mitt til å slå en trippel salto. 

Jeg har ikke tenkt å legge yogamatten på hyllen. Jeg ønsker helt enkelt å utforske bevegelse, jeg ønsker å løfte opp bevegelses gleden, både i mitt eget liv og kanskje inspirere andre til å gjøre det samme.

Drømmer er en form for energi, en kraft i bevegelse

Så lenge vi bærer på en drøm i hjertet vårt, mister vi ikke betydningen av å leve. For drømmer er en form for energi, en kraft i bevegelse. Derfor burde vi bli flinkere til å sette lys på hverandres lengsler, drivkrefter og visjoner. Derfor burde vi oftere spørre hverandre: Hva drømmer du om ?

Det skjer nemlig noe med drømmene våre når vil løfter de opp i oppmerksomhetens lys. Kanskje det er det som skal til for at dører skal åpne seg og våre drømmer skal slå rot.
Jeg håper vi møtes til nærværspraksis fremover, for å utforske drømmer, kanskje danse litt, og at vi sammen kan styrke bevegelses gleden.

les mer

Jeg lot meg forføre av applausen

07sep.

Jeg lot meg forføre av applausen

«Trå varsomt i møte med et lite menneske, så det ikke er deg selv og dine drømmer som du ser» – ( eget sitat)

Som ung jente danset jeg klassisk ballett hos en av Bergens dyktige klassiske ballerinaer, Marcella Eriksen. Å som jeg elsket å danse. Når pianoet spilte opp til dans, opplevde jeg at kroppen sitret etter bevegelse. I dansen opplevde jeg at tid og sted ble borte. Jeg var i flyt, fullt og helt nærværende, kjente rytmen kalle fram iboende bevegelser. Her var ingen forstyrrende tanker, bare en enorm sanselig glede.

Tåspiss sko ble byttet ut med piggsko

Det var ytre omstendigheter som førte meg bort fra dansen, og videre inn i friidretten. Jeg deltok på et skole stevne, og gikk først over målstreken. Ytrestyrt, som jeg allerede på den tiden var, fulgte jeg applausen og heiaropene, og veien inn i friidretten opplevdes som minste motstands vei. Der var det konkurranse mentalitet som regjerte. Lyserosa tåspiss sko og fløyelsmyk piano musikk ble byttet ut med piggsko, tidstabeller og startskudd. Sanselighet ble byttet ut med hurtighet, og alt handlet om å bli første jente over målstreken. Jeg var treningsivrig, lett på foten og enda lettere å lede, inn i en idrett som jeg var flink til.  Ropet fra mitt hjerte druknet i heiarop og gylne medaljer.

Kroppen min ga meg tydelige tilbakemeldinger om at jeg var på feil spor. Jeg mistet matlysten, spesielt før konkurransene ble jeg kvalm og uvel. Jeg følte meg som et nervøst aspeløv, men deltok likevel og gjennomførte med glans. Jeg ignorerte kroppens tydelige stemme. Fordi jeg var kun et barn, fordi jeg var et barn som ikke hadde lært å lytte til egen kropp, til egne behov, til ropet fra mitt hjerte. Derfor lot jeg meg enkelt forføre bort fra min elskede dans, der hvor jeg kjente meg så levende.

Fra «human being» til «human doing»

Jeg er ikke alene om å ha blitt forført. Kanskje har du opplevd noe av det samme? Forført inn i et yrke som noen andre ønsket for deg? Forført inn på et spor, og til å leve et liv som ikke føltes som ditt. Det er fort gjort i et ytrestyrt samfunn, hvor vi blir sett på bakgrunn av våre leveranser og resultat, og ikke på bakgrunn av den vi ER. Slik beveger vi oss også bort ifra et «human being» i retning mot et «human doing». Og denne bevegelsen starter i tidlig alder. Vi måles og veies på nærmest alle arenaer. På skolen, i idrett, på jobb, på fritiden, på instagram og på andre sosiale nettsted. Der finnes få arenaer hvor vi bare kan være, uten sammenligning, vurdering og prestasjon. Det rommet vi må lage selv.

Vi må selv skape et rom hvor det er godt å være

Selv øver jeg meg hver gang når jeg går på matten, og når jeg fritt beveger meg til musikkens rytmer. Jeg lar kroppen fryde seg over dansen uten å prestere. En slik uforbeholden tilstedeværelse er et sted hvor det er godt å være. Her finner jeg en indre ro, her føler jeg meg levende fra innsiden og ut, fra topp til tå. Og slik har jeg funnet tilbake til meg selv og hentet fram gamle drømmer. Det har tatt tid. Det tok meg 25 år å finne tilbake til dansen, og veien gikk via yoga.

Jeg har vinglet mang en gang, og jeg var nære på å bli forført igjen. Men fordi jeg sto stødigere denne gangen. Og fordi jeg har funnet en bedre balanse mellom det indre og det ytre, klarer jeg nå å velge med hjerte og slik finne veien hjem til meg selv.

Kanskje har du også lengtet etter dansen? Da håper jeg vi kan møtes på dansegulvet, for å danse mer, for å utforske og bli beveget.

les mer

Når tiden er knapp

12des.

Når tiden er knapp

Rent teknisk har naturligvis alle mennesker like mye tid, likevel oppleves det ikke slik.

Når jeg veileder i stressmestring og oppmerksomt nærvær så handler det ofte om tid, og mangel på dette. Tid er en konstant som vi alle har like mye av i løpet av et døgn. Fra tid til annen er det fornuftig å se nærmere på hva vi putter inn i døgnets timer. Men vel så viktig er det å se litt nærmere på vårt forhold til den tiden som vi har. Med en styrket tilstedeværelse vil man kunne bli mer oppmerksom på og bli bedre kjent med dette forholdet. For det skjer noe med vårt forhold til tid og hvordan vi opplever den, når vi beveger oss i retning av å leve mer i nuet.

Når livet leves på autopilot så krymper vi verden

Når livet leves ubevisst og på autopilot, så krymper vi verden både for oss selv og andre. Til slutt tror vi at det er sånn det er, og for sent går det opp for en at man har vært fartsblind, og all den tiden man har mistet, alle menneskemøtene man har gått glipp av, fordi man var mentalt et annet sted. Jeg levde slik selv,  i mange år, og jeg går definitivt aldri tilbake. For livet er altfor dyrebart til det. Derfor velger jeg, helt bevisst, å starte dagen min med nærvær i det jeg våkner. Ofte tar jeg noen oppmerksomme pust før jeg hopper ut av sengen og inn i resten av dagen. Denne enkle, og uformelle nærværs øvelsen, gjør noe med hvordan jeg møter resten av dagen. For det er slik det er: «how you start your day is how you live your day. How you live your day is how you live your life». Poenget er at vi formes av det vi gjør, ikke av det vi tenker at vi burde gjøre. Handlingen er viktigere enn tanken, fordi handlingen former oss og gjør noe med oss.

Jeg liker ikke å leve bevisst

Jeg hørte nylig en bekjent som utalte: «Jeg liker ikke mindfulness!» Jeg ble først stille og stående noe undrende til dette utsagnet. Det skyldes muligens en yrkes skade? For sagt med andre ord er det det samme som å si at: «Jeg liker ikke å leve bevisst». Jeg tror det er ytterst få mennesker på denne planeten som ikke ønsker å leve bevisst. Når noen uttaler seg slik skyldes det kanskje en misoppfatning av hva mindfulness egentlig er?

Gripe øyeblikket

Mindfulness utvider øyeblikket

Mindfulness er verken merkverdig eller mystisk, og det krever heller ikke at du må sitte i en spesiell stilling. Alt som kreves for å praktisere mindfulness er din oppmerksomhet. For det handler helt enkelt om å øve seg på å leve bevisst her i nåtid. Det handler om å våkne opp til dette livet, denne ene sjansen som vi har.  Å leve bevisst er et valg som vi tar. Ikke kun en gang, men hver dag, og flere ganger for dagen. Faktisk så ofte som mulig, og helst øyeblikk for øyeblikk.

Øvelse gjør mester og på sikt så gjør det noe med vår opplevelse av tid. Det er som om forholdet til tid endres, det kan nærmest oppleves som om vi utvider øyeblikket, eller sagt med andre ord, som om vi får mer tid. Fordi plutselig så vil små øyeblikk, som kanskje tidligere gikk deg ubemerket forbi, bli fylt med muligheter, oppdagelser og små øyeblikk av glede. Slik kan en helt ordinær tur ut med dagens søppel faktisk fylle meg med noe godt. For det er alltid mer å oppdage i det rundt oss enn det vi først er oppmerksomme på. Det er blant annet derfor vi øver med et nybegynner sinn. For det gjør noe med hvordan vi ser, hva vi oppdager, hva vi erfarer. Det er bare å prøve selv.

Når livene våre berører hverandre

Når vi velger å leve bevisst så påvirker det også våre daglige møter. For det er alltid mer å oppdage i den andre enn hva vi har sett hittil. Med en styrket oppmerksomhets muskel så kan vi, i møte med et annet menneske, for alvor og helt på ordentlig, vise interesse, stå stille lenge nok til at livene våre berører hverandre, sørge for å være der, i samtalen, samtidig. Kanskje er dette naturlig for deg? Kanskje er du blant dem som velger å la ethvert møte få din fulle og hele oppmerksomhet? Mange derimot oppleves kun å være fysisk tilstede men mentalt en helt annen plass. Andre lar den innkommende telefonsamtalen hoppe framover i køen, eller raskt bare sjekker mobilmeldingen idet den tikker inn.  Selv om vi ikke ønsker å innrømme det har vi muligens alle vært innom der noen ganger?

Men spesielt i dag, med dagens Covid-19 restriksjoner, så er en fysisk samtale, ansikt til ansikt, altfor dyrebar for den slags. For det er i øyeblikket av samtidighet at de gode menneskemøtene skjer. Et slikt møte kan være langstidsvirkende, sitte i, og føles i kroppen lenge etter at det fysiske møtet er oppløst. Så husk på det, neste gang du treffer et medmenneske. Et møte med nærvær krever ikke mer tid enn et møte uten nærvær. Det handler helt enkelt om et valg, å velge å gi dette medmenneske din fulle og hele oppmerksomhet. Det er dette vi øver oss på når vi mediterer.

Begynne der man er

Et grunnleggende tips for den som måtte føle det fremmed å meditere er å begynne der man er. Du trenger ikke vente til et spesielt øyeblikk, ei heller vente til du får tid. For tid er ikke noe man plutselig får, tid er noe man har.  Det handler bare om å oppdage den før den passerer forbi. Så isteden for å la tiden passere i uoppmerksomhet, kan man gripe den og velge å være i øyeblikket tilstede. Og slik lar man nærværet jobbe videre i det stille, og man vil oppdage at nærværet både er dyptgående og langtidsvirkende. Det vil påvirke vårt møte med oss selv og de som vi bryr oss om. Vi vil erfare at det alltid er mer å oppdage i den andre enn vi har sett hittil, at vi er mye mer enn vi i forbifarten klarer å være.

Så dersom du ønsker å leve bevisst kan du begynne der du er, og våge å fylle din livsrytme og din dag med nærvær, la den sette deg i bevegelse mot noe nytt, mot det du lengter etter og drømmer om. La nærværet berike dine dager. For selv i disse førjulstider kan jeg med hånden på hjerte si, at den største gaven du kan gi er ditt fulle og hele nærvær.

les mer

Slik ble jeg skammens elev

15okt.

Slik ble jeg skammens elev

Skammens elevDet har vært stille fra meg og jeg har ikke blogget på måneder. Dette skyldes helt enkelt fordi jeg ikke har visst hva jeg skulle si.

Når nedstengningen startet ble vi alle tvunget til en pause. Lite ante vi hvor lenge den skulle vare og hvor stor inngripen i vårt liv den ville gjøre. Jeg falt i knestående. Jeg så mitt livsverk bli knust, og jeg oppdaget hvor sårbar jeg var og hvor lite jeg hadde å lene meg mot, annet enn mine nærmeste. Jeg sto på bar bakke, og da var det fritt frem for å falle tilbake i gammelt mønster. Jeg lot den indre kritikeren få tilbake hedersplassen. Jeg ble på nytt skammens elev, og fulgte ukritisk og uoppmerksomt etter. Jeg følte på utilstrekkelighet og mistet retning. Å ha noen solide, ytre støttemurer er viktig når vi først ramler overende. Med et lite enkeltmannsforetak var jeg ikke skodd for slik et fall. Jeg trengte en sterkere støttemur og har startet byggingen av denne.

Jeg har ingen utsikt når jeg krabber


Jeg var heldig som fikk meg en vikarjobb som miljøarbeider. Som omsorgsarbeider kan jeg utgjøre en positiv forskjell i møte med mennesker som lever med ulike utfordringer. Her opplever jeg at jeg er verdsatt, og her får jeg, sist men ikke minst, en månedlig lønns utbetaling. Dette har vært viktige brikker som har styrket både den indre og den ytre grunnmuren min. Dette har hjulpet meg tilbake på bena igjen, og godt er det, for jeg har ingen utsikt når jeg krabber. Tilbake i stående har jeg på nytt stilt min retningsviser.

Jeg har brukt tid på å undersøke hva jeg vil ta med meg videre, hva jeg må endre på og hva jeg må gi slipp på. Veien vil aldri bli som før, men den vil som alltid bli til underveis, og her er du en uvurderlig støttespiller og medvandrer! Jeg er veldig ydmyk, takknemlig og godt kjent med at uten deg som kommer på mine kurs, som blir med på opplevelser, uten dine heiarop og din entusiasme så blir det en sti som må vandres i ensomhet.

Slik strekker jeg meg etter det livet jeg vil

Jeg øver meg daglig på å lytte til mitt hjerte, for dette gir meg et indre skyv til å bevege meg og vandre i retning av det jeg lengter etter. Et daglig stammeråd hjelper oss å strekke oss etter det livet vi ønsker og det livet vi vil. Jeg ønsker å leve bevisst. Derfor velger jeg videre å være skammens elev, jeg vil bli kjent med skammens ulike ansikt slik at jeg kan være der hjertet banker fort og vilt, for det er der vi hører til. Kanskje vi kan vandre sammen? 

‘How did mountains come to be so fascinating?
Because the mountains we climb are not only made up of rock and ice,
but of dreams and desires.
The mountains we climb, are mountains of the mind’

les mer

Drukner du i detaljer? Start dagen med intensjon!

17feb.

Drukner du i detaljer? Start dagen med intensjon!

Hvordan klargjør du deg for en ny dag?

mindfulness gir innsiktGrunnen til at jeg spør er fordi det tok meg mange år, omtrent rundt regnet 40 år, før jeg forsto betydningen av å starte dagen min med intensjon. Før den tid hoppet jeg sporenstreks rett inn i en ny dag, hvor jeg i uoppmerksomhet lot autopiloten regjere. Da druknet jeg fort i dagens mange oppgaver.

Jeg har skrevet om dette før, hvordan det lønner seg å rette oppmerksomheten mot , og sette lys på det vi ønsker å løfte opp i vårt liv. Intensjoner er kraftfulle slik, fordi de setter oss i bevegelse. De gir oss et indre skyv til å gå i retning av det som vi har sett for oss i vår indre øye.

Uten viljeretning er det lett å fortape seg

Det er stor kraft i å starte dagen med en intensjon. For uten en viljeretning er det lett å fortape seg i alt som kommer strømmende imot oss. Da hender det rett som det er at man mister seg selv og sitt oppdrag i dagen og tilværelsen. Jeg tror denne erfaringen treffer oss alle fra tid til annen.  Derfor har vi mye å vinne på å begynne dagen med intensjoner. Å sette av tid. Om så bare i noen flyktige, stille minutter, med å lytte mer til sitt hjerte enn til nyhetene, eller innboksen.

Thomas Sjødin har sagt noe klokt om dette; » Hvis vi hele tiden bare svarer på det som kommer imot oss, får vi aldri flyttet fram våre egne styrker. Og med mindre vi handler i tide, vil vårt eget liv styres av ytre faktorer og andres forventninger, i stedet for av det vi selv lengter etter. Det er sånn man går seg vill. Det er sånn man drukner i detaljer. Om du ønsker å øve deg på å møte dagen med en intensjon, med å tenke igjennom hva som er oppdraget ditt akkurat denne dagen, så er dette en yoga praksis for deg.

Jeg kan anbefale deg å øve før dagen din har startet for fullt. Lag deg et friminutt til å tenke igjennom din intensjon, oppdraget ditt for dagen, og hva du ønsker å se vokse i og rundt deg. Hver intensjon fører oss nemlig et lite stykke nærmere det vi har sett for oss for i vårt indre øye. Og jeg vet at det kan være slitsomt å øve, men jeg kan love deg at gevinsten gjør det verdt ett daglig forsøk.

 

les mer

Jeg har kastet meg ut i noe jeg ikke kan

15jan.

Online yoga studio – en støtte til din hjemme praksis

«Det har jeg aldri gjort før, så det klarer jeg helt sikkert. …» Pippi

Jeg har kastet meg ut i noe jeg ikke kan. Fra mitt ståsted her i dag, kan jeg innrømme at det kan se ut som et håpløst prosjekt. Prosjektet har jeg hatt på planen i mange år, og i mellomtiden så har det poppet opp tilsvarende tilbud både her og der.

Hvem tror du at du er? Har du noe der å gjøre? Hva er vitsen? Hvordan kunne du være så treig? Dette er typiske negative automatiske tanker. Og indre kommentarer som dette kan fort stoppe oss fra å sette våre drømmer ut i livet. Og kanskje var det nettopp slike indre kommentarer som hindret meg fra å ta sats tidligere, og som forsinket mitt prosjekt?

Likevel på tross av dette som utgangspunkt, så har jeg nå bestemt meg og jeg har tatt sats. Jeg har sakte men sikkert startet fra bunnen med å bygge mitt online yoga studio. For slik må det helt enkelt gjøres når vi skal starte med noen nytt. Man må starte fra bunnen, noe annet utgangspunkt finnes ikke. Men det er mange fordeler med å starte ifra begynnelsen. Og det er blant annet at potensiale for læring og vekst er stort. Mitt ønske er at vi kan vokse sammen, hver på vår kant, og i den retningen hver av oss ønsker å strekke oss.

Inspirasjon – til å strekke deg den veien du vil vokse

Mitt online yoga studio finner du her på YouTube. Det er et gratis tilbud til deg, hvor du er invitert til en enkel og uhøytidelig yogaform som passer for alle. Her handler det, som alltid på mine klasser, om å bruke stillingene mer på å komme i kontakt med kroppen, enn du bruker kroppen på å komme inn i en stilling.

Mitt ønske er å inspirere deg til å lene deg mot det som gjør deg godt, slik at du får overskudd og mot til å strekke deg i den retningen du ønsker å vokse. Og veien blir til mens vi går, og jeg inviterer deg til å starte her med meg, et steg av gangen.

Jeg håper at du på veien vil oppdage at en fullstendig yoga praksis er en helhetlig praksis. En praksis for kroppen, for hodet, for dine relasjoner og for planeten. Vi praktiserer på ingen måte yoga bare for oss selv men for hverandre. Når vi lever bedre med oss selv kan vi ta dette med oss ut i verden, og slik leve bedre med hverandre.

les mer

Når det livet man vil drukner i det livet man må

20des.

stillhet gir retningNår det livet man vil drukner i det livet man må

Det hender rett som det er at jeg går meg bort i hverdagens mange gjøremål samt mine masete mentale gjentagelser. Rart er det ikke, når vi hver dag blir oversvømt av noe vi må forholde oss til, synspunkter, utfordringer, krav og behov. Det er som en konstant stri strøm, så stri at det kan være vanskelig å holde hodet over vannet. Thomas Sjødin har sagt noe klokt om dette: «Langsiktighet og retning blir skuslet bort i detaljer. Det livet man vil drukner i det livet man må, og slik jeg ser det finnes det bare en vei tilbake: regelmessige stunder av stillhet og ettertanke.»

Ny retning handler om rom for stillhet og ettertanke

Rom til ettertanke kommer ikke rekende på en fjøl. Vi må selv skape disse lommene av tid til å balansere, til refleksjon og verifisering av retning. Så veien inn og handler om å nullstille oss, om å lage rom for stillhet og mer væren. Når vi fjerner støyen og blir mindre reaktive, kan vi igjen reorientere oss mot våre dypere verdier. Så det åpne rommet er uten tvil viktig for en som vil finne tilbake til sin livsvei. For i høytrykkslivet som vi lever er det åpne rommet i tilværelsen en truet egenskap. Autopiloten fungerer best i et lukket rom uten nye innfallsvinkler. Den har sin styrke i automodus, når den kan følge den strømmen den alltid har gjort. Derimot så trives nye oppdagelser best i et rom av tomhet og tilgjengelighet, og lammes når hver eneste krok av hjernen, og hver tid på døgnet fylles av noe annet. Så for å kunne åpne seg for noe, må det derfor finnes hulrom, soner av tomhet.

Slik kan vi strekke oss mot det livet vi vil

Vi lærer best gjennom erfaring. Når vi går på yogamatten og når vi mediterer får vi en anledning til å nullstille oss. Vi lager rom til å erfare og til reorientere oss. Kroppen vår har en tydelig tale, men det krever at vi evner å lytte, og at vi er åpen for den indre klangen. Ny innsikt krever at vi må bli kjent med vår egen karakter, vårt eget mønster. Og det er rart med det, aldri så lite kunnskap om tingene får dem straks til å rykke nærmere, i en ny fortrolighet. Med innsikt i egne handlings mønster kan vi skape mer hensiktsmessige vaner og slik strekke oss etter det livet vi ønsker og det livet vi vil.

les mer

Yoga som selviakttakelse og rote i eget bed

28nov.

Yoga som selviakttakelse og rote i eget bed

«In the choice to let go of your known way of being, the whole world is revealed to your new eyes» , Danna Faulds fra hennes dikt «Allow»

Yoga som selviakttakelseI vår kultur gir aktivitet, gjøren og det å produsere større anerkjennelse enn hvile, refleksjon og væren. Men å komme hjem til oss selv, forutsetter at vi også blir kjent med vår væren. Aristoteles sa at å kjenne seg selv er begynnelsen på all visdom.

Kjenner du deg selv?

Hvilken historie forteller du om deg selv? Vi har alle en historie som vi forteller om oss selv, og vi ser ikke verden likt. Det betyr at jeg ser meg selv med andre øyne enn du ser meg. Tilsvarende så ser du deg selv med et annet blikk enn jeg ser deg. I dette rommet mellom oss finnes der mye som vi ofte ikke evner å oppdage. Hvordan kan vi få tilgang til dette mellomrommet, til å se verden og oss selv med et nytt, friskt blikk? Visdom er ikke bare kunnskap og informasjon vi får gjennom intellektet. Vel så viktig er ny innsikt som vi får tilgang til når vi styrker egen livsbevissthet gjennom nærværs trening. For å gjøre nye oppdagelser om oss selv og de vi møter på vår vei, krever det at vi er åpen, nysgjerrig og ikke forutinntatt. Dette er holdninger vi øver på hver gang vi er på matten. Yoga og meditasjon er et praktisk verktøy som gir oss tilgang til ny informasjon om oss selv, og en retning å orientere oss etter.

Yoga som selviakttakelse

Selve handlingen på yogamatten handler om selviakttakelse og oppdage det som skjer på innsiden av oss selv når vi puster, strekker og bøyer. Jeg møter mange som tror at denne selviakttakelsen handler om å dyrke seg selv. Tvert imot så handler dette om å være villig til å gjøre et dypdykk i eget bed, å røske opp ugress og kanskje så noen nye frø. Når vi utforsker eget bed på denne måten er det ikke bare vakre vekster å finne. Våre funn vil være av varierende art. Vi kan oppdage mentale mønster som verken støtter oss selv eller andre. For eksempel usympatiske trekk som vi kanskje tidligere ikke har ønsket å vedkjenne oss.  Vi kan også bli klar over egne holdninger og kommunikasjonsformer som skaper avstand til menneskene rundt oss. Uansett oppdagelser så handler øvelsene om det samme. Om å åpne seg og se innover med et nytt blikk. Det handler også om å anerkjenne våre oppdagelser slik at vi kan ta dette blikket med oss og gå utover med et større og rausere nærvær, og bedre omsorg for oss selv og hverandre.

Vår daglige prakis som et stammeråd

For å oppdage og gjenoppdage må vi altså være villige til å la livet vekke oss opp igjen og igjen. Vi må slutte å bedøve oss selv med evig gjøren, men lage rom til refleksjon og væren. På yogamatten og meditasjons puten har vi en mulighet til å stoppe opp og lytte til våre fortellinger. Vår daglige praksis blir derfor, som Siw Aduvill skriver i boken «Yoga når det gjelder», å ta et stammeråd med seg selv. Da vil vi blant annet oppdage at fortellingene endrer seg etter egen dagsform. Virkeligheten endrer seg etter hvordan vi har det, og hvilke sett med briller vi velger å se med.

Visdom er ikke bare kunnskap og informasjon vi får gjennom intellektet, men gjennom evnen til å møte det som er, med en åpen, undrende, og en ikke dømmende tilstedeværelse. Det handler også om evnen til å gi slipp på noen forestillinger og fortellinger som vi bærer med oss. Slik blir vår nærværs praksis en inngangsport til ny innsikt, til å så noen nye frø, og til å se verden og oss selv på nytt, igjen og igjen.

 

 

les mer