Å kunne styre deg selv med vennlighet

Å kunne styre deg selv med vennlighet

Du trenger en viss mengde selvkontroll for å få et rikt og godt liv. Ingen oppnår sine mål i livet uten god selvkontroll.

Når viljemusklaturen glipper

For mange er skam og selvkritikk det viktigste verktøyet for selvkontroll. Men skam fungerer ikke. Skam og selvkritikk kan aldri fungere. Når vi skammer oss slår hjernen’s fryktsenter seg på og hjernens senter for vekst og læring slår seg av.

Noen ganger er viljemuskulaturen vår rett og slett fraværende, dette er noe vi alle vil oppleve fra tid til annen. Og dette er øyeblikk det er verd å se nærmere på. Hvordan møter du deg selv når dette skjer? Hva om du hadde behandlet deg selv vennligere? Hva om du hadde kunne anerkjenne de impulsene og tankerekkene som kom og forstyrret deg? Impulsene til å sjekke nettavisen når du skulle ferdigstille en rapport, eller lese til eksamen, impulsene til å spise søtsakene som du hadde lovet deg selv at du ikke skulle spise. Er det mulig for deg å anerkjenne at disse ønskene og impulsene ikke er livets fiender? Hva om, når impulskontrollen slår inn, at du kan møte den med et vennlig, bestemt og tålmodig nikk, ikke akkurat nå, men senere. Eller en annen gang.

Et godt omsorgssystem beskytter

Negative tanker som skam, grubling og selvkritikk aktiverer kroppens forsvarssystem på samme måte som stress. Hjernen tolker stress som en trussel, stresshormonet kortisol frigjøres og overlevelsesforsvaret aktiveres. En hjerne i stress beredskap vil stenge ned læringssenteret . Vi kan ikke endre på hvordan hjernen reagerer på stress og belastning, men det vi kan påvirke er måten vi møter våre stressreaksjoner på. Vi kan innta en mer støttende holdning til oss selv.  Å møte oss selv med vennlighet og medfølelse  kan hjelpe oss å bryte sirkelen av negative tanker og følelser. Et godt utviklet omsorgssystem er den viktigste beskyttelsen vi mennesker har for å håndtere våre stressfølsomme hjerner og utfordrende situasjoner i livet. Vi blir beroliget av å få omsorg, av å gi omsorg til andre og av å gi omsorg til oss selv. Om du vil styrke ditt omsorgssystem øver vi på dette her.

Teksten er inspirert av boken «Ikke vær så slem med deg selv» av Per-Einar Binder.

les mer

Det viktigste er at oppmerksomheten er vennlig

«Your mind is a garden, your thoughts are the seeds, you can grow flower or you can grow weeds»

Det viktigste er at oppmerksomheten er vennlig.

Å styrke din indre medfølelse er ikke et egoistisk prosjekt. Å utvikle en indre medfølelse er avgjørende for å kunne ta godt vare på seg selv. Samtidig er det krevende prosjekt, særlig om det er selvkritikken som har rådet. Det er derfor viktig at holdningene i det oppmerksomme nærværet er integrert når du skal øve deg i selvmedfølelse. I nærværstrening øver vi oss på å innta en ikke-dømmende holdning. Og det kreves både vennlighet, omsorg og nærvær i å ikke fordømme. Og ofte er vi ikke oppmerksomme på hva vi gjør. Noe av det som skaper indre ufrihet, er at vi har automatiske og vanemessige måter å forholde oss til følelser og tanker på. Følelser og tanker kan fort rulle og gå på livsbegrensende måter, helt automatisk. Den negative og livsbegrensende automatikken oppstår ofte umerkelig. Og i det ubevisste nærværet kan fordømming, selvkritikk, frustrasjon og utålmodighet fort kidnappe dine tanker og farge dine dager.

Forskning har vist at; what you practice grows stronger .

The monk said, “You’re not practicing mindfulness, you’re practicing judgment, impatience, frustration.” And then he said five words that have never left me: “What you practice grows stronger.”

Dersom du praktiserer en vennlig tilstedeværelse så styrker du et vennlig møte med deg selv og andre, lar du den indre kritikeren regjere så styrker du nettopp dette.

Å integrere vennlighet betyr ikke å leve resten av sine dager med et fromt smil. Også vårt sinne, vår skam og våre feiltrinn trenger vennlighet. Når vi ikke er vennlige i møte med våre nederlag så kan resultatet lett bli at feil blir til riper i stolthetslakken. De blir noe vi skjemmes over. Dette vil fort kunne begrense vår livsutfoldelse. Vi blir redd å prøve noe nytt, redd for å ta sats i frykt for å feile. Når vi møter våre feiltrinn og nederlag med vennlighet og forståelse, da finner vi en indre trygghet som hjelper oss i møte med disse, og sjansene er større for at du prøver å rette dem opp. Selvmedfølelse innebærer også å innse egen sårbarhet og begrensning, og bruke denne innsikten på en måte som bygger psykisk styrke og motstandskraft når livet butter imot. Det handler om å anerkjenne at det er menneskelig å feile og møte motgang. Det handler om å bli din egen støttespiller og venn.

Her er en liten øvelse som en støtte på din vei:

  • Jeg puster inn glede. Jeg puster ut glede
  • Jeg puster inn aksept. Jeg puster ut aksept
  • Jeg puster inn vennlighet. Jeg puster ut vennlighet.

les mer

Selvmedfølelse – en venn som er der når du trenger det

Selvmedfølelse – en venn som er der når du trenger det

«Godhet er et språk som de døve kan høre, og de blinde kan se» , Mark Twain

Selvmedfølelse er forskjellig fra positiv tenkning, og kan være en adskillig bedre strategi enn å tenke positivt. Selvmedfølelse innebærer at du utvikler en avtale med deg selv om alltid å støtte deg selv, uansett hvilket nederlag du skulle oppleve.

Sosialpsykologen Kristin Neff , er en av verdens fremste forskere på selvmedfølelse. Hun har funnet at selvmedfølelse fungerer godt i møte med alle typer vonde hendelser, også dem vi selv er skyld i.

Selvmedfølelse innebærer å innse egen sårbarhet, og begrensning og bruke denne innsikten til å møte seg selv støttende når det trengs. Du blir sterkere av å behandle deg selv godt, og med selvmedfølelse kan du bygge deg psykisk sterkt og øke din motstandskraft i møte med det som er vondt.

Selvmedfølelse handler blant annet om hvor godt du får hentet deg inn igjen når du opplever noe vanskelig , eller når du utsettes for en påkjenning eller et nederlag. Dette handler ikke om alltid å være i balanse, men om du klarer å gjenvinne balansen. Det vil variere hvor mye tid vi trenger på å hente oss inn igjen. Noen skrur lett av alarmberedskapen, mens andre med et mer sensitivt nervesystem, vil kjenne påkjenninger  og vonde hendelser i kroppen i lang tid etterpå. I vanskelige perioder kan det da oppleves som om at du ligger en halv meter over madrassen når du går til sengs om kvelden. Kanskje har du opplevd dette? Da er det ekstra viktig å behandle deg selv ekstra godt for at alarmen skal slå seg av. Med selvmedfølelse har du et verktøy som gjør deg sterkere for hver gang du bruker det, og som kan hjelpe deg å finne tilbake til balansen.

Per Einar Binder sier; » Vi kommer best tilbake i balansen når vi gjør oss romslige for ubehaget og blir tryggere på det. Det at noe er blitt smertefullt, pinlig eller på en eller annen måte ubehagelig, er ikke et tegn på at noe kommer til å gå galt. Det er bare et «her-trengs-vennlig-oppmerksomhet» signal. Ubehaget trenger ikke å forsvinne for at vi skal bli sterkere: vi trenger bare å få et respektfullt forhold til det. Hver gang vi møter smerte og ubehag med vennlig romslighet, er vi blitt sterkere. » Vennlighet og selvmedfølelse henger altså sammen.

Hver gang vi møter oss selv med den samme støtten som vi ville møtt en god venn, ja så bygger du tillit til at du også vil gjøre det neste gang du opplever et nederlag.  Når noe kjennes smertefullt så trenger også vi vennlighet, støtte og romslighet for å heles. Øvelse gjør mester, og vi fortsetter derfor å styrke vårt vennlighetsfrø i neste uke. For deg som ikke går på kurs med meg kan du øve deg hjemme med denne vennlighetsmeditasjonen.

les mer

Hvorfor måtte akkurat dette ramme meg?

Har du også tenkt denne tanken noen ganger?

Kanskje har tanken dukket opp når du har blitt rammet av sykdom når det passet som minst? Eller når du opplevde at drømme jobben din glapp for deg, eller at en utdanningsvei lukket seg rett foran nesen din?

Når vi opplever slike situasjoner er det lett for å bli stående fast i «hvorfor måtte akkurat dette ramme meg» tankegangen.

Blir du værende i dette landskapet , hvor du fortsetter å beklage deg , selv etter at de rundt deg har blitt sliten av å høre på deg? Kanskje du begynner å merke at de rundt deg ikke lenger henger med?  Og du mistolker dette med at de ikke er interessert, og at de ikke bryr seg om deg. Du opplever frustrasjon og tenker at du ikke har overskudd til å bruke på dem, og høre hvordan de har det. Du har jo så mye du sliter med selv.  Da har du låst deg fast i en smertelig form for selvsentrering. Når vi blir for sterkt sentrert om våre egne små og store lidelser, er vi låst i en blindgate som heter selvmedlidenhet. Når vi står fast i denne gaten opplever vi vår egen lidelse som svært eksklusiv. Vi føler at ingen kan forstå hvordan vi har det og tenker kanskje at «bare den som har gått i mine sko, kan virkelig forstå meg» .

Fra selvmedlidenhet til selvmedfølelse

Om vi blir fanget av selvmedlidenhet, er vår egen evne til å forstå andre ikke lenger helt på topp. Vi kan bli så opptatt av at de andre ikke er som oss, at de ikke har gått i våre sko, at vi ikke ser deres strev. Vi kan låse oss fast i vår egen smerte og dette kan igjen vekke mindreverdighetsfølelse og føre til isolasjon.  Du kan komme inn i en ond sirkel og isolere deg med din egen smerte fordi du skammer deg over den . Du ser på egen smerte som noe som noe som skiller deg fra andre mennesker. Og da blir den fort det.

Alternativet er å forstå at selv om de ikke har gått i våre sko, så har de føtter selv, og mye erfaring med hvordan føtter kan verke. Når vi erkjenner dette, kan vi ta inn hva de virkelig sier, gjenkjenne oss selv i dem og selv kjenne oss forstått. Denne forståelsen er viktig for å bevege oss ut av selvmedlidenhetens blindgate og inn i retning mot selvmedfølelse.

Når du har det vondt, opplever smerte og nederlag langs livets landevei. Da trenger du å kunne møte din egen motgang på en romsligere måte. Selvmedfølelse innebærer at vi blir oppmerksomme på vår egen lidelse og møter denne med vennlighet og respekt.

Vi anerkjenner at lidelsen er der, og vi lar den samtidig ikke bli for spesiell, for det er den ikke – alle mennesker opplever smertefulle situasjoner. Det at vi har det vondt, gjør oss lik alle andre, ikke forskjellig fra andre. I selvmedfølelse tar vi også vare på oss selv. Vi reiser spørsmålet: Hva trenger jeg når jeg har det på denne måten? Det kan ofte være nok at vi gir oss selv litt støtte og trøst, iblant kan vi også oppdage at vi trenger noe mer. Kanskje er det i slike perioder at vi trenger kontakt med andre, eller kanskje du har behov for å ta det litt mer med ro, hjemme under et lunt teppe og en varm kopp te.

Du er  heldig om du er en venn med deg selv.  Da har du en venn som garantert alltid er der når du trenger det. Om du ikke allerede er en god venn med deg selv, så er det aldri for sent å bli det.  For deg som går på yogakurs med meg nå i høst så vil vi bruke de neste ukene sammen på å styrke en sunn selvmedfølelse og bli en bedre venn med deg selv.

Dette innlegget er inspirert av, og jeg har hentet utdrag fra boken «Ikke vær så slem med deg selv» av  Per-Einar Binder.

 

les mer

3 tips for hvordan du kan opprettholde balansen når årstidene endres

Når sommeren nå går mot slutten er det ikke bare bladene på trærne som endrer seg og skifter farge, vi kan selv oppleve både fysiske og emosjonelle forandringer. Høsten kan påvirke vår helse, vårt humør, vårt energinivå og vår biologiske rytme. Det er derfor viktig at du lytter til din kropp og tilpasser til dine behov.

Her er 3 enkle tips som du kan gjøre for å opprettholde balansen og ditt energi nivået nå når årstiden skifter.

  • LAG ROM FOR MER HVILE

Når dagene blir kortere og nettene blir lengre, vil kroppen din naturligvis kreve mer hvile. Kan du prøve å godta at denne forandringen er en del av naturens syklus, og ikke få dårlig samvittighet om du går til sengs tidligere eller om du sover litt lenger på morgenen. Om du har  behov for litt ekstra hvile kan du forsøke en nærende Yoga Nidra praksis. Yoga Nidra er som ren magi for en sliten kropp og et utslitt nervesystem, og det sies at 1 time Yoga Nidra tilsvarer 4 timers nattesøvn

  • BRUK NATUREN SOM MEDISIN

Selv om det går mot høst, er det viktig å være ute. Kanskje du kan ta deg en gåtur i lunsj pausen. Dagslys har en positiv effekt på ditt energi- og serotoninnivå. Natur er grunnleggende viktig for helsen vår og for opplevelse av mening i livet. Utallige forskningsstudier bekrefter at natur er medisin. Når vi ferdes i skog og mark senkes både puls og blodtrykk, og stress og farlig kolesterol reduseres. Åse Dragland har skrevet en spennende bok om dette; Slik påvirker naturen oss .

  • STYRK DITT IMMUNFORSVAR

Som du sikkert vet så er det bra for din helse og ditt immunforsvar å spise mange forskjellige grønnsaker. Og nå når det blir kaldere i luften er kokt mat nøkkelen til å holde fordøyelsen i balanse. Så prøv gjerne med gulerotmos, eller blomkålpure som et smakfullt supplement til din middag. Drikk gjerne et par kopper med ingefærte i løpet av dagen, og nyt godt av alle helsefordelene som ingefær kan gi deg. Ingefærte lager du enkelt ved å skjære noen tynne skiver av fersk ingefær og la den trekke i en kjele med varmt vann.

 

les mer

Selvmedfølelse – veien til større frihet

Selvmedfølelse – veien til større frihet

«Our task is not to seek for love, but merely to seek and find all the barriers within yourself that you have built against it» — Rumi

Mennesker bruker språket like mye innvendig som til kommunikasjon med andre. Vi bruker språket som redskap for tenkning og som en type samhandling med oss selv. Vi kan ha en indre dialog og glede oss over hva vi får til, og vi kan skjemmes over og fordømme oss selv. Indre selvkritikk er nødvendig. Vi trenger å guide og korrigere oss selv når vi gjør noe som ødelegger for andre eller for oss selv. Men ofte lar vi indre kritikk og vurderende tanker få overtaket: Er dette greit? Går dette bra? Gjorde jeg dette riktig? Liker de meg? Er jeg bra nok? Når de vurderende tankene setter inn, er svaret vi selv kommer med sjelden ja.

Vår oppmerksomheten står fri til å brukes på uendelig mange måter. Vi kan bruke oppmerksomheten til å tenke inspirerende tanker og utforske nye muligheter. Men i uoppmerksomhet lar vi lett de negative tankene få overtaket. Ofte vil mennesker som har opplevd noe vondt, si til seg selv «typisk, det er min skyld, alltid roter jeg det til, hvorfor er jeg så dum, du burde skamme deg»!

Om vi lar denne type tanker få dominere, kan det lett begrense våre liv. For noe av det som skaper indre ufrihet, er nettopp at vi har automatiske og vanemessige måter å forholde oss til tanker på. Tanker kan fort rulle og gå på livsbegrensende måter, helt automatisk. Denne negative og livsbegrensende automatikken oppstår ofte umerkelig. Ufrihet er noe som først og fremste spirer og gror i det skjulte. I det ubevisste nærværet har vi en tendens til å identifiserer oss med innholdet i tankene våre. Jeg blir tanken. Når vi blir oppmerksomme på dette vil vi kunne bli friere til å bruke tankene til det vi vil, i stedet for at tankene bruker oss.

Da jeg begynte å integrere mindfulness i min hverdag, ble jeg oppmerksom på min indre dialog, og jeg oppdaget at denne var ikke særlig vennlig. Gjennom øvelse lærte jeg å møte meg selv med medfølelse og større vennlighet. Selv om jeg visste at buddhister snakket mye om viktigheten av medfølelse for andre, forsto jeg ikke at å ha medfølelse for meg selv var like viktig. Min første reaksjon var «Hva? Du mener at jeg har lov til å være snill mot meg selv? Er det ikke egoistisk? » Jeg opplevde etterhvert at holdningene i øvelsene satte gode og positive spor i meg.  Jeg ble gladere og  opplevde hvor nyttig selvmedfølelse kunne være. Jeg lærte å være en god, støttende venn til meg selv når jeg hadde det vanskelig. Det var da jeg begynte å møte meg selv med aksept og være vennlig og mindre dømmende med meg selv, at livet mitt endret seg.

Denne lærdommen har vært så utrolig verdifull for meg, og derfor har jeg et stort ønske om å dele den videre med deg. En god start for å styrke din selvmedfølelse kan være å gjenta følgende setninger til deg selv:

  • Jeg ønsker meg indre trygghet
  • Jeg ønsker meg glede
  • Jeg ønsker å ha god helse
  • Jeg ønsker å ha det godt

Disse setningene kan du gjenta daglig og gjerne flere ganger for dagen. De eneste kjente bivirkningene er at de kan øke livsglede og trivsel. Om du ønsker og har behov for mer støtte på din vei, så kan jeg være din mentale styrketrener. For deg som er påmeldt høstens yogakurs, så vil vi sammen øve oss på å møte høsten med større selvmedfølelse.

«Et øyeblikk av selvmedfølelse kan forandre hele dagen din. En kjede av slike øyeblikk kan endre retningen på livet ditt»  – Christopher Germer

* Teksten er inspirert av Per-Einar Binder og boken «Ikke vær så slem med deg selv»

 

les mer

Vegetar uke & grønn inspirasjon

VEGETAR UKE & GRØNN INSPIRASJON

Ønsker du å spise mer grønt? Savner du gode vegetar oppskrifter? Har du lyst å bli med på et grønt fellesskap hvor vi kan inspirere hverandre? Da kan du bli med på «Juicyful’s grønne hjørne». Her vil du få inspirasjon og oppskrifter til grønnere dager og til å oppleve vitalitet på naturlig vis.

Jeg holdt nylig en yoga retreat på vakre Fordypningsrommet. Her øvet vi oss på langsomme dager og tid til å bare være. Deltagerne fikk en uke med myk yoga, mindfulness, natur og smakfull vegetar mat. Vegetar maten som vi laget denne uken har jeg veldig lyst til å dele med deg. Om du har lyst å bli inspirert til å spise mer grønt, kan du skrive deg opp på mitt neste nyhetsbrev her «Juicyful’s grønne hjørne» . Her vil du få oppskrifter til en uke med vegetar mat direkte til din epost. Du vil også bli invitert til en lukket gruppe på Facebook hvor vil inspirere hverandre, støtte hverandre og dele bilder og egen erfaring. Vi har felles oppstart tirsdag 21. august, men du vil få oppskrifter på forhånd. Slik får du god tid til å planlegge innkjøp og andre praktiske detaljer.

Ønsket mitt er at du skal få en uke med grønn inspirasjon, og at du vil oppdage at det å lage smakfull vegetar mat ikke trenger å være vanskelig.  Jeg gleder meg til vi sees på Juicyful’s grønne hjørne.

 

les mer

5 Tips for å etablere din egen yoga praksis

Det er sommer og snart ferie. Det betyr en pause fra daglige rutiner og vante gjøremål, men ofte betyr det også en pause fra den ukentlige yoga klassen. Hvordan kan du opprettholde egen praksis i løpet av ferien? Det handler som ellers om å prioriterer og gjøre noen gode valg. Her er 5 tips fra meg som kan hjelpe deg i din praksis:

  • Gjør det enkelt Ofte lar vi en forestilling om hvordan yoga skal se ut stå i veien for fri bevegelse. Kanskje du kan invitere til en liten praksis som starter med å undersøke hva det er det du trenger akkurat nå? Yoga trenger ikke være komplisert og det handler helt enkelt om å komme i kontakt med det som er, og virkelig føle kroppen i bevegelse.
  • Finn et fast tidspunkt Å sette av et fast tidspunkt kan hjelpe deg å opprettholde en ny rutine. Velg et tidspunkt som passer for deg og din familie nå i sommer månedene.
  • Velg en kort praksis Det er bedre å ha en kort praksis på 10 min – 30 min hver dag enn å ha en 1,5 timers praksis en gang i uken. Kanskje ferien kan være den perfekte anledningen til å starte dagen med en myk liten morgen praksis?
  • Velg aksept Om vi dropper ut av praksisen i noen dager er det lett for oss å tenke at vi har mislykkes og la det bli med det. Kanskje du kjenner igjen tanker som; «dette kommer jeg aldri til å klare, det er ingen vits for meg å fortsette»?  Om du har det slik, er dette nettopp en gylden mulighet for å velge å møte deg selv med aksept og en vennlig holdning. Kanskje kan du velge å møte deg selv med en oppmuntrende tone og slik bli din beste støttespiller isteden? For eksempel, når du oppdager at du har falt av lasset, kan du forsøke å si til deg selv: «det er helt normalt å falle av lasset når du starter en ny vane. Men hvorfor ikke prøve nå ?» Kanskje dette er den perfekte anledningen til å rulle ut matten for en aldri så liten, myk og vennlig praksis. Slik starter du en god vane, som støtter din praksis, framfor å la deg regjere og demotiveres av sabotør tanker.
  • La deg bli inspirert. Hvor finner du inspirasjon? Finn deg en god plass hvor du trives å være og som kan inspirere deg til å praktisere. Sett gjerne på litt musikk som inviterer til myk bevegelse. Gå barføtt ut på gresset og praktiser til lyden av natur og tonen av syngende fugler.  

Noen ganger trenger vi en ekstra dytt og der finnes mye god inspirasjon på nett. Prøv gjerne et medlemskap på YOGAGLO eller MOVEMENT FOR MODERN LIFE. Du kan også finne mine populære meditasjoner her Juicyful Meditasjon, og kanskje de kan hjelpe deg i din egen praksis?

les mer

Hvordan du kan lage rom for en mini-retreat hver dag

Oppmerksom tilstedeværelse, mindfulness

En mini-retreat hver dag

Vi kan ikke alle dra på på retreat, men vi kan alle lage rom for noen minutters hvile, og oppmerksom tilstedeværelse, og slik ta vare på oss selv hver eneste dag. Her er noen ideer som du kan utforske for å gi deg selv en mini-retreat i din hverdag:

  • Når du våkner om morgenen, bli liggende i sengen og følg oppmerksomt minst 5 åndedrag. La pusten følge sin egen rytme og bare føl den pusten du har.
  • Ta en tur ut i naturen. Legg merke til kroppen din når du går eller står. Noter kroppsholdningen din, kontakten mellom føttene og bakken, kjenn hvordan luften stryker mot huden, armene og beina når du går. Haster du av sted? Selv om du gjør det, så vær tilstede også i hastverket. Bli oppmerksom på hvilke tanker som opptar ditt sinn.
  • Når du spiser eller drikker, ta en liten pause og pust. Rett oppmerksomheten mot maten du spiser, legg merke til hvordan den lukter og smaker, hvordan du tygger og svelger.
  • Når du står i kø, enten i bil, på butikken, eller kanskje du er i en flyplass kø, legg merke til hvordan du står eller sitter, spenninger i kroppen, legg merke til din pust. Observer kontakten som du har med underlaget, føl pusten i buken. Føler du deg utålmodig? Hvordan utrykker denne utålmodigheten seg i din kropp, i din pust, i ditt sinn?

Før du legger deg til å sove om kvelden, bruk et par minutter på å bli oppmerksom på pusten, og ta minst fem fulle åndedrag hvor du bare føler din pust, den ene pusten etter den andre.

Å styrke værekraft og egen velvære gjennom oppmerksomt nærvær kan gjøres hvor som helst og når som helst, alt som trengs er at du møter øyeblikket med oppmerksom tilstedeværelse, og tar med deg et vennlig, aksepterende og ikke dømmende holdning inn i møte med din erfaring. Ved Yale University tilbyr de nå kurset «THE SCIENCE OF WELL BEING» og dette er nå det mest populære kurset ved Yale (The New York Times: Happiness draws huge crowd)  Om du er nysgjerrig og har lyst å lære om positiv psykologi, så er kurset tilgjengelig gratis for deg her The Science of Well Being 

Jeg håper du lager rom for å styrke værekraften de neste dagene

 

les mer

Invitasjon til en myk flyt

Når jeg praktiserer yoga hjemme bruker jeg ofte musikk til min egen praksis. Jeg opplever at musikken inviterer meg til en myk flyt, hvor jeg beveger meg fritt i rytmen til musikken. Det gjør så uendelig godt og jeg holder på til jeg føler jeg har fått strukket, tøyd og landet i kontakt med meg selv. Noen ganger inkluderer jeg en liten dans, andre ganger tar jeg utgangspunkt i solhilsen, alt etter lyst og behov. Her er ingen regler, ingen forventning, bare et ønske om bevegelse, og å komme i kontakt.

Jeg har laget en liste på Spotify som jeg bruker og jeg deler den gjerne med deg her. Kanskje du også kan bli inspirert til en myk flyt? Prøv da vel, rydd litt plass på gulvet og inviter deg selv til fri bevegelse.  Kjenn på energiene som strømmer tilbake i kroppen, føl varmen, føl pusten, føl livet som er i bevegelse. Kjenn hvor deilig det er å være.

Mindful flow Juicyful

les mer